„גוט־מאָרגן!“
(אַ מעשׂה שהיה)
מאַטװײ װערעטאַ האָט זיך פֿאַרשפּעטיקט. אַ גאַנצע נאַכט געשפּילט אין
סטאָס. שפּעט אױפֿגעשטאַנען, אײַנגעשלונגען דעם אָנבײַסן און פֿליט דאָס צו
„פֿאַנקאָנין?“.
ס'איז הײַנט אַ טאָג פֿון קורסן. אַ בערזעטאָג.
דאָס האַרץ זאָגט אים, אַז ער װעט הײַנט האָבן אַ גוטן טאָג. ער האָט שױן
דערױף סימנים אַזעלכע.
ערשטנס האָבן זיך אים געחלומט שטיװל, און דאָס אין ידוע, אַז עס
חלומט זיך שטיװל ― איז גוט. שוכװאַרג װאָאָבשטשע באַװײַזט אױף געלט...
הײַנט איז מען אים איבערגעגאַנגען אױף דער קאַנאַטנע מיט פֿולן... און אָן
אַלעמען האָט ער װאָאָבשטשע אַ פֿאָרגעפֿיל (יעדער בערזע־מענטש האָט אַ
פֿאָרגעפֿיל). רענטע מוז הײַנט אַראָפּפֿאַלן, דאָס איז זיכער װי דער טאָג.
מאַטװײ װערעטאַ איז אױף רענטע „אַ לאַ בעס“. ער האָט זי פֿײַנט. ער
האַלט אין אײן פֿאַרקױפֿן רענטע, און רענטע האַלט אין אײן שטײַגן. קאָסט
דאָס אים רבי־געלט, נו געװײנטלעך. פֿון דעסטװעגן פֿאַלט ער בײַ זיך ניט
אַראָפּ. לאָז זיך די רענטע הײבן װיפֿל זי װיל ― עס מוז אַ מאָל קומען אױף איר
אַ מפּלה. ביז װאַנען װעט זי שטײַגן?...
מײנט ניט פֿון דעסטװעגן, אַז מאַטװײ װערעטאַ איז בטבֿע אַזאַ שלעכטער
מענטש, װאָס איז געשטימט „אַ לאַ בעס“. פֿאַרקערט, אױף אַנדערע פּאַפּירן
אין ער דװקא „אַ לאַ האָס“. למשל „װיגרישנע“ ― לאָז ער דאָס פֿאַרמאָגן
װיפֿל „װיגרישנע“ ער האָט אָנגעקױפֿט אױף אולטימאַ פֿעבר. און אולטימאַ יון.
װאָס מײנט איר, מאַטװײ װערעטאַ איז עפּעס אַ ייִנגעלע? ער פֿאַרשטײט ניט,
װעלכעס עס דאַרף גײן אַראָפּ און װעלכעס אַרױף? אײַ, װי איז דאָס מעגלעך,
אַז אַ מענטש זאָל אין אײן צײַט גײן אַראָפּ און אַרױף? אמת, עס קומט טאַקע
אױס אַ ביסל פּריקרע, װי למשל פֿלײשיק און מילכיק צו גלײַכער צײַט. דער
תּירוץ איז אָבער: אין אָדעס איז אַלץ מעגלעך. איך װעל עס אײַך אַ מאָל
אױסװײַזן מיט סימנים און מיט ראַיות. אַ מאָל, ניט הײַנט. איצט זענען מיר
פֿאַרנומען מיט מאַטװײ װערעטאַ.
191
|
|
"gut-morgn!''
(a mayse shehoye)
matvey vereta hot zikh farshpetikt. a gantse nakht geshpilt in
stos. shpet oyfgeshtanen, ayngeshlungen dem onbaysn un flit dos tsu
"fankonin?''.
s'iz haynt a tog fun kursn. a berzetog.
dos harts zogt im, az er vet haynt hobn a gutn tog. er hot shoyn
deroyf simonem azelkhe.
ershtns hobn zikh im gekholemt shtivl, un dos in idue, az es
kholemt zikh shtivl ― iz gut. shukhvarg voobshtshe bavayzt oyf gelt...
haynt iz men im ibergegangen oyf der kanatne mit fuln... un on
alemen hot er voobshtshe a forgefil (yeder berze-mentsh hot a
forgefil). rente muz haynt aropfaln, dos iz zikher vi der tog.
matvey vereta iz oyf rente "a la bes''. er hot zi faynt. er
halt in eyn farkoyfn rente, un rente halt in eyn shtaygn. kost
dos im rbi-gelt, nu geveyntlekh. fun destvegn falt er bay zikh nit
arop. loz zikh di rente heybn vifl zi vil ― es muz a mol kumen oyf ir
a mapole. biz vanen vet zi shtaygn?...
meynt nit fun destvegn, az matvey vereta iz beteve aza shlekhter
mentsh, vos iz geshtimt "a la bes''. farkert, oyf andere papirn
in er davke "a la hos''. lemoshl "vigrishne'' ― loz er dos farmogn
vifl "vigrishne'' er hot ongekoyft oyf ultima febr. un ultima yun.
vos meynt ir, matvey vereta iz epes a yingele? er farshteyt nit,
velkhes es darf geyn arop un velkhes aroyf? ay, vi iz dos meglekh,
az a mentsh zol in eyn tsayt geyn arop un aroyf? emes, es kumt take
oys a bisl prikre, vi lemoshl fleyshik un milkhik tsu glaykher tsayt. der
teyrets iz ober: in odes iz alts meglekh. ikh vel es aykh a mol
oysvayzn mit simonem un mit rayes. a mol, nit haynt. itst zenen mir
farnumen mit matvey vereta.
191
|
„גוטgood; thoroughly; property; possession; estate1מאָרגןmorning, tomorrow!“
(אַ מעשׂהstory; genitalia (vulgar) שהיהthat was)
מאַטװײ װערעטאַ האָטhave; give birth זיךself פֿאַרשפּעטיקטdelay, be late (with "zikh"); delay, be late (with "zikh"). אַ גאַנצעwhole, full, complete נאַכטnight געשפּילטplay איןin
סטאָסa card game; cord of wood. שפּעטlate; deride (with "fun"); deride (with "fun") אױפֿגעשטאַנעןstand up; rebel, awake, אײַנגעשלונגעןswallow, guzzle דעםthe, this אָנבײַסןbite; lunch אוןand פֿליטfly דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) צו
„פֿאַנקאָנין?“.
ס'איזbe; so הײַנטtoday; now consider; so then? אַ טאָגday; become day, dawn; Vilner Tog, Yiddish daily newspaper פֿוןfrom; of קורסןcourse; exhange rate, value (of money). אַ בערזעstock exchangeטאָגday; become day, dawn; Vilner Tog, Yiddish daily newspaper.
דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) האַרץheart; heart ♥ (playing cards); breast זאָגטsay; recite (prayer or religious text) איםhim; it, אַזthat; when; if ער װעטwill (future); wager, bet (with "zikh"); wager, bet (with "zikh"); bet, wager הײַנטtoday; now consider; so then? האָבןhave; give birth אַ גוטןgood; thoroughly טאָגday; become day, dawn; Vilner Tog, Yiddish daily newspaper. ער האָטhave; give birth שױןlook after; care for; already; right away
דערױףabove סימניםsymbol, abbreviation; sign, indication אַזעלכעsuch; such; so; thus; yes.
ערשטנסfirst האָבןhave; give birth זיךself איםhim; it געחלומטdream (with "es ... zikh" +dative) שטיװלboot, אוןand דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) איןin ידוע, אַזthat; when; if עס
חלומטdream (with "es ... zikh" +dative) זיךself שטיװלboot ― איזbe; so גוטgood; thoroughly; property; possession; estate. שוכװאַרגfootwear; shoe materials װאָאָבשטשע באַװײַזטappear; show, prove; indicate; succeed (with infinitive) אױףon געלטmoney...
הײַנטtoday; now consider; so then? איזbe; so מעןone (indefinite subject) איםhim; it איבערגעגאַנגעןgo; plan to (with infinitive) אױףon דערthe, this קאַנאַטנע מיטexert; with; middle פֿולןfull... אוןand אָןwithout, upon (as separable part of verb); apply (with "in"); see
אַלעמעןeveryone האָטhave; give birth ער װאָאָבשטשע אַ פֿאָרגעפֿילpremonition (יעדערeach, every בערזעstock exchange1מענטשperson, human, responsible or mature person האָטhave; give birth אַ
פֿאָרגעפֿילpremonition). רענטע מוזmust; necessity הײַנטtoday; now consider; so then? אַראָפּפֿאַלןfall; occur, דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) איזbe; so זיכערassure; sure; safe װי דערthe, this טאָגday; become day, dawn; Vilner Tog, Yiddish daily newspaper.
מאַטװײ װערעטאַ איזbe; so אױףon רענטע „אַ לאַ בעס“. ער האָטhave; give birth זי פֿײַנטappear in a good light (with "zikh"); despise, hate (with "hobn" or "krign"). ער
האַלטhold, contain; think; keep; stop (imperative); hold, contain; think; keep; stop (imperative) איןin אײןone; single; several (in plural); single; several (in plural) פֿאַרקױפֿןsell רענטע, אוןand רענטע האַלטhold, contain; think; keep; stop (imperative); hold, contain; think; keep; stop (imperative) איןin אײןone; single; several (in plural); single; several (in plural) שטײַגןcage; climb. קאָסטcost
דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) איםhim; it רביRabbi (Hassidic); state-appointed Rabbi1געלטmoney, נו געװײנטלעךordinary, usual, common; of course. פֿוןfrom; of דעסטװעגןnonetheless (with "fun -") פֿאַלטfall; occur ער בײַat, at the home of, by, near; in the opinion of; alongside זיךself ניטnot
אַראָפּdown. לאָזlet זיךself די רענטע הײבןraise, lift; exalt װיפֿלhow many זי װילwant ― עס מוזmust; necessity אַ מאָלmoth (insect, Heterocera); pier; grind; paint, imagine (with "zikh"); time קומעןcome אױףon אירher; you (pl)
אַ מפּלהmiscarriage; downfall. ביזuntil, at the time (in future) when װאַנעןwhere װעטwill (future); wager, bet (with "zikh"); wager, bet (with "zikh"); bet, wager זי שטײַגןcage; climb?...
מײנטintend ניטnot פֿוןfrom; of דעסטװעגןnonetheless (with "fun -"), אַזthat; when; if מאַטװײ װערעטאַ איזbe; so בטבֿעby nature, naturally אַזאַsuch שלעכטערbad
מענטשperson, human, responsible or mature person, װאָסwhat, why (interrogative); that (conj); something, someone (pronoun); as ... as possible (with a comparative adverb) איזbe; so געשטימטagree; vote; make sense; disposed „אַ לאַ בעס“. פֿאַרקערטturn around, אױףon אַנדערעother; next פּאַפּירןpaper (material)
איןin ער דװקאactually; only so; necessarily „אַ לאַ האָס“. למשלfor example „װיגרישנע“ ― לאָזlet ער דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) פֿאַרמאָגןpossess, own
װיפֿלhow many „װיגרישנע“ ער האָטhave; give birth אָנגעקױפֿטbuy אױףon אולטימאַ פֿעבר. אוןand אולטימאַ יון.
װאָסwhat, why (interrogative); that (conj); something, someone (pronoun); as ... as possible (with a comparative adverb) מײנטintend אירher; you (pl), מאַטװײ װערעטאַ איזbe; so עפּעסsomething; somehow; somewhat; very אַ ייִנגעלעboy, fellow, lad; jack (playing cards)? ער פֿאַרשטײטunderstand ניטnot,
װעלכעסwhich עס דאַרףneed, require גײןgo; plan to (with infinitive); passable (path) אַראָפּdown אוןand װעלכעסwhich אַרױףup (preposition)? אײַay: expression of delight or wonder, װי איזbe; so דאָסthe, this; buttocks; in this way; just now; defecate (slang, impolite) מעגלעךpossible,
אַזthat; when; if אַ מענטשperson, human, responsible or mature person זאָלshould איןin אײןone; single; several (in plural); single; several (in plural) צײַטtime; menstrual period (with "di") גײןgo; plan to (with infinitive); passable (path) אַראָפּdown אוןand אַרױףup (preposition)? אמתtruth; true, עס קומטcome טאַקעindeed, truly, really
אױסout; because of אַ ביסלbit פּריקרעunpleasant, װי למשלfor example פֿלײשיקmeaty, meat-based (food, ritual) אוןand מילכיקmade of milk צו גלײַכערstraight, even; direct; similar; right away צײַטtime; menstrual period (with "di"). דערthe, this
תּירוץauthoritative response; answer; solution; excuse; pretext איזbe; so אָבערbut: איןin אָדעסOdessa (Ukraine) איזbe; so אַלץeverything; all the more; still, yet; always (Khassidic Yiddish) מעגלעךpossible. איךI װעלwave; will (future); boil milk עס אײַךyou (pl) אַ מאָלmoth (insect, Heterocera); pier; grind; paint, imagine (with "zikh"); time
אױסװײַזןshow מיטexert; with; middle סימניםsymbol, abbreviation; sign, indication אוןand מיטexert; with; middle ראַיותproof; evidence. אַ מאָלmoth (insect, Heterocera); pier; grind; paint, imagine (with "zikh"); time, ניטnot הײַנטtoday; now consider; so then?. איצטnow זענעןbe מירme; we
פֿאַרנומעןbe busy; occupy; busy; occupied מיטexert; with; middle מאַטװײ װערעטאַ.
191
|