fentster nokh fentster

albert rozenblat
antverpen un brisl

erev-sukes Tshsg / september 2002

fentster nokh fentster,
tir nokh tir,
di vayse fasadn
makhn fun zikh a tsir.
 
un di gasn aleyn,
in a klasishn stil,
shafn fun shtot a muzey.
 
di zaytike geslekh
lozn khapn dem blik
un firn di oygn
biz dos reyhayzer-bild
farshvindt
--- baym beyg in veg.
 
un grod far der yidisher gegnt,
onheybndik baym vokzal
shlenglt zikh a gas fun dimentn-gesheftn
vi a tsebrokhene keyt perl.
 
far di glezerne frontn,
vayzt, mit a kneytsh,
a yunger yisroyl|diker kremer
vayter, dem khsid|ishn kvartal.
 
in veg, tref ikh a bronfn-gesheft
un gey arayn
zukhndik a flash vayn,
a matone, far a hign
gastfrayndlekhn fraynd.
 
der kremer, a nit-khosed,
a lebngeblibener rumener,
farkoyft mir zayn lebnsgeshikhte b|khinem,
dokh iz der gevuntshtener vayn nit tsu gefinen.
 
afn rog farnem ikh zikh rekht|s
un ze a grinem pas.
s'iz der shtotisher park,
vos kumt mir antkegn,
a ruik veldl,
efsher a shtikl gan-eydn,
in mitn der shtot.
 
un antkegn dem park,
a kind fort af a bitsikl
afn bitsikl-veg.
peyes un kapote forn mit
glaykhgiltik tsu a fremdns blik.
 
fun der anderer rikhtung
fort a dervaksener.
ikh halt im op;
er geyt arop
un entfert af yidish
di frage vos ikh hob im af yidish geshtelt:
vu gefint zikh in gegnt a bikherkrom?
 
un ineveynik in der krom
--- tsvishn politses ful bikher ---
zitst a kremer
un entfert dem telefon.
 
der kremer trogt a vayse bord
dokh zet er oys tsu yung
tsu zayn in di mitele yorn.
er redt af holendish
dertsu ken er yidish, hebreish, un english.
 
es shteyt derbay a koyne
vos kukt lang iber an esreg,
er zukht a pgime in der frukht
vayl es muz
shtimen mit der halokhe.
 
der kremer pruvt im ibertsaygn
zogt az er zol zikh nit zorgn,
s'iz nito keyn pgime baym esreg;
kon er yo makhn a brokhe.
 
un lebn dem koyne shteyt
a yunger-man.
vos iz lang shteyn geblibn
mit a lulev in der hant.
 
un in droysn in a tsveyter gas
gefin ikh a rey yatkes un restoranen.
di shildn af di fentster
dermonen shoyn,
az, tsulib yontev,
vet men shlisn fri.
 
dokh grod farn shlisn
bet ikh onbaysn
oyb der farkoyfer vil zikh gebn di mi.
 
dan gey ikh in di bekerayen
kedey tsu farzukhn gebeks
di vos men bakt nokh
mit dem altn shtetlshn tam.
 
tsurikgekert in vokzal
ze ikh a krom fun elektronishe aparatn.
vos blaybt, khotsh di shpete sho, nokh ofn.
 
der yunger kremer, in shvartser bord,
zitst a tsufridener.
redndik a fayn english
mit a por koynem fun indye
vos heybn bald on
zikh iber a tayern zeygerl tsu dingen.
 
der kremer ken flisik english, holendish, hebreish.
dos letste tsulib dem vayb.
fundestvegn vil er beser af yidish.
 
derklert er:
"s'iz heflekher.
"me kon zikh beser oysdrikn.
"me kon zogn vos me vil.
"un mit zikh zayn zikher."
 
ikh zog im az ikh lern zikh yidish.
afn ponem, s'vert plutsling a shmeykhl.
di yediye farshaft im glik.
un mit a grus,
git er mir dem resht tsurik.
 
s'iz antverpen.
di khsidem zenen tsufridn
azoy zeen zey oys
--- hobn a freylekh gemit ---.
 
in der velt, banitsn zey zikh
mit ale lender-leshoynes.
nor shriftlekh blaybn di sforem gor
afn heylikn loshn.
un baym redn halt men yidish,
dos geveyntlekhe mame-loshn.
 
di khsidem haltn di alte minhogem
un blaybn bay der eygener kleydung
zey hitn yidishkayt op
un haltn,
vi a getrayer bagleyter,
dem altn yidishn got.
 
s'iz shpet nokhmitog, in antverpen,
in yidisher gegnt.
di zun vet bald fargeyn.
bald vet zayn shabes,
bald vet zayn yontev,
in a por sho
vet alts ruen.
 
* * *
 
farlozt dem yidishn kvartal
tu ikh a kuk inem shtotishn zoo
vos ligt nit vayt fun vokzal.
 
tsvishn groz un beymer
bamerk ikh,
tsvey malpes, in a shtayg,
putsndik tsertlekh eyne di andere.
 
es falt mir ayn
az efsher volt di velt beser geven
ven der mentsh
volt nokhgemakht
ven nit ven,
khotsh a por sho,
zayne kuzine, di malpes.
 
dan tsurik tsum vokzal
un vayter keyn brisl
far zun-untergang.
 
* * *
 
in brisl est men a nisht-kosher|e sude
mit ba|tam|tn frantseyzishn vayn.
der banket kumt for
in likhtikn zal
inem nayem modernem gebay
funem yidishn veltlekhn kehile-tsenter
af der gas "l'otel dey money".
 
nor in hoyf iz nito keyn suke
nito afile keyn tsvayg.
un vu iz der esreg, der lulev,
un vu iz der havdole-vayn?
 
di kehile iz, inem sof-vokh, der gastgeber
tsum "altveltlekhn farband fun veltlekhe
   humanistishe Yidn"
vos halt in brisl hay|yor
dem tsvey-yorikn tsuzamenfor.
 
un shpeter in ovnt, der hoyptredner, yusi beylin,
a gevezener yisroyl|diker minister
(un sholem-farhandler) leygt for
az me zol hobn veltlekhe giur
vayl s'makht laykhter far der medine
dem bashlus ontsunemen oylem
vos zeyere yidishe vortslen zenen der medine
fardekhtikt.
 
un tsu morgns, der yisroyl|diker dertsier Yankev malkin,
leygt for,
az me zol tsurikgeyn
tsu di originele minhogem fun di yontoyvem.
l|moshl, yonkiper zol men, vi amol,
tantsn af di gasn.
 
un der rov, h|rav vayn, fun amerike,
a firer in der bavegung,
derklert az me zol zikh tsuhern
tsu di ksovem fun der mesoyre
un onerkenen
vos di shraybers aleyn hobn dort gevolt zogn.
 
"ober lomir nor onnemen dos vos shaft a vider|kohl fun
undzere eygene shtimen."
der emes iz az etlekhe ksovem zenen bay undz kosher
un etlekhe batrakht men vi treyf.
 
der oylem bashteyt fun di kinder
fun di amolike mitglider
in di yidishe sotsyalistishe arbeter-bavegungen.
 
di hayntike onteylnemers voynen in frankraykh un belgye.
zey viln shafn a gan-eydn fun gerekhtikayt,
nit in himl nor do af der erd
vu s'vet hershn sholem un glaykhkayt
vu yeder iz dem andern a bruder.
un tsvishn felker zol zayn nor sholem
un kegnzaytiker derekh-erets.
 
haynt shtrebn di kehile-mitglider tsu fodern an
opmakh, a gerekhtikn,
tsvishn der yisroyl|diker medine un di palestiner.
 
di problem iz az zey blaybn belgyer
un zeyer yidishkayt blaybt in kop.
s'iz nit azoy geven bay di eltern
vos zenen geven yidn in tokh.
 
itst blaybn di vertn
nor yidishkayt blaybt in kop.
me vil nit farlozn di velt
nor vil men blaybn yidn.
 
un s'blaybn di veltn,
antverpen un brisl,
opgesheydt eyner funem andern --- a velt.
toyb un shtum shteyen zey eyner far dem andern.
 
dokh s'iz tsayt zikh eyner dem andern tsu onerkenen;
s'iz tsayt zikh eyner dem andern ontsunemen.
s'iz tsayt az yeder zol forleygn
az antverpen un brisl,
zoln zikh eyner dem andern
hartsik farneygn.