elektrokhemye: a bayshpil fun visnshaft-loshn af yidish

fun Shloyme-Khayem Koyen un leybl botvinik

hakdome

di tsiln funem vayterdikn artikl zaynen tsvey: ershtns, oystsudrikn di neytikayt fun a visnshaftlekher shprakh un terminologye af yidish (d"h a barekhtikung funem mekhaber|s eygenem ideologishn tsugang); un tsveytns, fortsushteln a bayshpil fun dem dozikn shprakhbanuts mit an eksperiment vos yeder ken im gor laykht oysprubirn bay zikh in der heym.

1. yidishe visnshaft un visnshaft af yidish

"undzer yidishe literatur iz nokh forloyfn gants orem in bikher iber natur-visnshaft."--s. faynstoun, khemye: tsu lezen un tsu lernen, arbeter ring, nyu-york, 1920, z' 4.

s'iz a farshteyt-zikh az di yesoydes fun undzer moderner velt zaynen tekhnologye un visnshaft. tsum badoyern iz in di letste yorn keyn yidishe publikatsye vegn visnshaft nisht farefntlekht gevorn. eyntslne artiklen yo, ober oykh nor veynik.

s'rov yidishe bikher vegn visnshaft zaynen aroysgegebn gevorn in der ershter halb fun dem yorhundert, der iker in di 1920er un 1930er. tsvey produktive svives zaynen geven di link-geshtimte amerikaner krayzn (tsum lernen di "umvisndike arbeters") un der sovetn-farband (oft araynnemendik sotsialistishe propagande). andere tekstn, lemoshl aynkuk- un lern-bikher, hobn tekhnishe institutsyes (ashteyger der o.r.t. un der vilner yidisher tekhnikum) opgedrukt far zeyere studentn. s'darf oykh fartseykhnt vern az di algemeyne shulvezns fun mizrekh-eyrope hobn farleygt a biz gor tsetsvaygtn sistem fun tekhnisher bildung, vos yidish-shprakhike lernbikher hobn mit zikh dokh forgeshtelt a tokh|ikn teyl derfun. haynt tsu tog iz di yidishe literatur ober gants hintershtelik b|negeye der visnshaft, vos in di letste yortsendliker iz gevorn mamesh nisht tsu derkenen, say mit der tog-teglekher praktik, say mit di ernste etishe un gezelshaftlekhe stires vos shtamen derfun. zint fun nokh der tsveyter velt-milkhome zaynen arayn in der visnshaft a tsol biz-itst nisht eksistirndike gebitn: mikroelektronik, genetishe inzhenerye, plastik, kompyuteray, kosmos-oysforshung, biomeditsin, elektronishe komunikatsye, un hekhere fizik. oyb mir redn di temes nisht arum af yidish, vi azoy veln mir lernen undzere kumendike doyres di pile-peloem fun der visnshaft? es vet oyskumen, az yidish iz an opgeshtanene shprakh vos ken zikh nisht batsien tsu dem arum, tsu dem haynt. oyb dos zol kholile zayn, hot yidish keyn tsukunft nisht.

ot zaynen do ashteyger a sakh yidn visnshaftlers geviners fun der nobel-premye. farvos zoln mir nisht kenen arumredn yidishe forshers un zeyer arbet af undzer yidish-loshn? "...iz dokh profesor albert aynshtayn, der grester matematiker un denker fun undzer tsayt, un eyner fun undzere idishe gelehrte, to vorum zolen mir, idishe lezer, nisht farshtehn, khotsh in kurtsn, di velt-barihmte relativitet teorye...?" (Zalmen Pinkhes Nosn|s, populere erklerung fun aynshtayns relativitet teorye, nyu-roshel, n"y, 1931, z' 7)

hobndik dos in zinen leygn mir for a kleynem eksperiment vos yeder ken dos oysprubirn bay zikh in der heym. koydem darfn mir ober a bisl derklern dem iker--vos azoyns iz di elektrokhemye, un farvos darf men zikh matriekh zayn un lernen epes vegn dem?

2. di printsipn fun elektrokhemye un dos konstruirn poshet|e elektrokhemishe tseln

di bateryes vos mir koyfn in gesheft far undzere radios oder kindershpiln bashteyen fun eyn element vos me ruft im on an "elektrokhemishe tsel". dakegn di emes|e baterye bashteyt fun etlekhe tseln tsuzamen in eyn eynhayt--lemoshl di baterye fun an oytomobil.

farvos zaynen tseln un bateryes vikhtik? akhuts dem groysn banuts vos zey brengen undz haynt tsu tog, zeen mir foroys nokh vikhtikere dergreykhungen in der tsukunft. in etlekhe lender vert patronirt dos antviklen un produtsirn elektrishe oytos, d"h oytomobiln vos vern getribn nisht durkh benzin (vos far|sam|et di luft), nor durkh bateryes (vos far|sam|en a sakh vinstik). aza shteyger: in kalifornye ken men koyfn far 60,000 amerikaner dolarn aza elektrishn oyto (dervayl darf aza oyto ibergelodn vern ale hundert kilometer, mer-veyniker; nor me dervart vayterdike farbeserungen in greykh). astronoytn kenen afile haynt in kosmos shafn shtarke elektrishe kraft mitn oysnitsn tseln un bateryes. farn poshet|n yidn iz dos nokh vayt. der tsil far di tekhnologn iz tsu antviklen shtarkere bateryes vos veln aroysgebn gresere voltazhn un shtromen, nor vos zoln klener zayn un biliker.

kedey tsu farshteyn vi azoy es funktsionirt di poshet|e elektrokhemishe tsel, un vi azoy zi git aroys elektre, darfn mir frier arumredn dem fenomen fun elektronen-oysbayt.

visnshaftlers hobn farfestikt az ale materye bashteyt fun atomen un molekuln (grupes fun atomen). yeder atom shtelt mit zikh for a tsentraln gedikhtn pozitiv-ongelodn kern, arum velkhn es dreyen zikh negativ-ongelodene elektronen (teylekhlekh fun elektre). der arumkrayz (orbit) ken zayn bay etlekhe merkhakem. der tsentraler pozitiver kern nemt arayn pozitive protonen, un oykh neytronen (teylekhlekh vos hobn nisht keyn elektrishe lodungen). normal zaynen atomen un molekuln elektrish-neytral, d"h di tsol elektronen iz glaykh mit der tsol protonen.

oft geshet ober az etlekhe atomen oder molekuln farlirn zeyere elektronen un vern "kationen" (teylekhlekh mit pozitive lodungen). di kationen hobn etlekhe elektronen zeyere opgegebn tsu andere atomen oder molekuln, vos vern "anionen" (teylekhlekh mit negative lodungen). di beyde, kationen un anionen, ruft men "ionen".

elektrokhemye iz a visnshaft vos farnemt zikh mit di oyfanem, vi azoy atomen un molekuln baytn oys elektronen, un vi azoy me ken oysnitsn dem fenomen l|toyve (un oykh, l|heypekh, di problemen vos dos transferirn elektronen ken aroysrufn).

nutslekhe zakhn vos shtitsn zikh af elektrokhemishe protsesn zaynen di elektroplatirung; elektrishe bateryes; un der nervn-sistem funem mentshishn kerper. dakegn, problemen vos antviklen zikh vi an opruf af dem, vos atomen un molekuln baytn zikh mit elektronen, nemen arayn--tsvishn andere--dos farzhavern fun metaln.

eyn gor vikhtike eygnkayt fun metaln--vos mir veln zi do diskutirn--iz di feikayt gring tsu farlirn elektronen (tsu vern kationen). a sakh khemishe farbindungen bashteyen fun geveyntlekhe kationen un anionen, lemoshl kokhzalts (natrium-kationen un khlor-anionen) un oykh baksode (natrium-kationen un bikarbonat-anionen). afile reyne vaser farmogt zeyer a kleyner mos vasershtof-kationen un hidroksid-grupe-anionen.

az me tselozt kokhzalts oder baksode in vaser, tseteyln zikh anionen un mishn zikh oys mit di vaser-molekuln. yede shtof vos formirt anionen ven me tselozt es in vaser, heyst an "elektrolit". zoyersn zaynen oykh elektrolitn. loyt a poshet|er khemisher teorye vegn zoyersn un bazn, zaynen zoyersn "shtofn vos formirn vasershtof-kationen tsu glaykh mit nokh andere anionen".

derfar, ken men rekhenen, az ven me zol araynshteln a shtikl metal (vos farlirt gring zayne elektronen) in a zoyerer tsefirung (vos nemt arayn vasershtof-kationen vos neytikn zikh in elektronen), veln di pozitiv-ongelodene vasershtof-kationen araynkhapn tsu zikh elektronen funem metal. di metal-kationen veln derfar tselozn zikh in der tsefirung. ot iz a bayshpil:

tsink + vasershtof-khlorid (vasershtof+ un khlor-) -> tsink-khlorid un vasershtof-gaz

di khemishe glaykhung bavayzt vos pasirt ven me shtelt arayn tsinkmetal in a tsefirung fun vasershtof-khlorid (oder "hidrokhlor-zoyers"). di hidrokhlor-zoyers-tsefirung bashteyt fun vasershtof-kationen (pozitive), khlor-anionen (negative), un vaser (neytral). di vasershtof-kationen khapn tsu elektronen fun di tsinkmetal-atomen. demolt vern di vasershtof-atomen elektrish neytral un tsegeyen zikh fun der tsefirung vi gazblezlekh. di tsink-atomen tselozn zikh fun dem metal arayntsu in der tsefirung, shafndik a tsinkkhlorid-tsefirung. b|kitser: me hot transferirt elektronen fun tsink tsu vasershtof.

shtelt zikh di frage: tsi ken men poyel|n, az di elektronen zoln arbetn beys|n durkhgeyn fun eyn ort tsu dem tsveytn? der entfer iz: yo, in an elektrokhemisher tsel! kedey tsu makhn di tsel, banutsn mir zikh mit dem fakt, az teyl metaln farlirn elektronen gringer vi andere. iz lomir dos take zen, un makhn undzer eygene tsel.

materyaln

1 tsitrin, tseshnitn af tsvey

1 gloz, untertsuhaltn di tsitrinhelft (a kleyn gloz tsu ayzkrem-sondeys iz gut)

1 galvanometer oder voltmeter (me ken koyfn bay an elektronik-gesheft, vi lemoshl "reydyo-shek" in di fareynikte shtatn)

2 drotn, an erekh 20-25 ts"m di leng, mit aligator-klemerlekh af yedn ek

etlekhe farsheydene shtiklekh metal, glantsik baputst. lemoshl: a kuperne matbeye oder drot; a zilberner (oder bazilberter) lefl; zilber-papir (aluminium-leysh) gekneytsht in a grodek fun an erekh 1 ts"m af 4 ts"m; an ayzener tshvok; a shtolener lefl oder a groys klemerl; a meshener shlisl; andere shtiklekh metal (lemoshl tsink, tsin ua"v).

protsedur

1. shtelt arayn in dem tsitrin tsvey shtiklekh metal, yeder fun an andern sort. farzikhert, az di metaln rirn zikh nisht tsu eyner tsum tsveytn.

2. farfestikt a klemerl tsu eyn shtikl metal, un dos klemerl baym andern ek fun dem drot, tsu a polus fun dem voltmeter.

3. farfestikt an ander klemerl tsu dem andern metal, un dos klemerl baym andern ek fun dem drot, tsu dem tsveytn polus fun dem voltmeter.

4. batrakht dem voltazh afn voltmeter. oyb der vayzer vayzt on negativ (oder tsit zikh in der negativer rikhtung), bayt iber di drotn vos zaynen tsugebundn tsu di polusn funem voltmeter.


ot iz a tabele fun farsheydene voltazhn vos zaynen produtsirt gevorn (bay di mekhabrem) mit farsheydene metaln in der tsitrintsel.

metal 1 metal 2 voltazh
(neg' polus funem meter) (poz' polus)
kuper (amerikaner peni) aluminium (leysh) 0.08 v'
" kuper-nikl (amer' kvoder) 0.18 v'
" shtol (groys klemerl) 0.15 v'
" mesh (shlisl) 0.60 v'
" zilber (bazilbert lefele) 0.70 v'
kuper-nikl (kvoder) mesh (shlisl) -0.25 v'
" shtol (groys klemerl) -0.45 v'
" zilber (bazilbert lefele) 0.50 v'
" aluminium (leysh) 0.14 v'
shtol (groys klemerl) " 0.10 v'
mesh (shlisl) " 0.135 v'
zilber (bazilbert lefele) " 1.0 v'

in undzer tsitrin-tsel, tuen di elektronen arbet baym bavegn dem vayzer funem voltmeter. gresere tseln kenen ton mer arbet, lemoshl balaykhtn a lempl oder onheybn an elektromotor. der voltazh vos vert oysgemostn iz ophengik fun a sakh faktorn akhuts di sortn metaln vos vern oysgeklibn: der temperatur, di greys fun di shtiklekh metal, vi reyn zaynen zey, un in vos me shtelt zey arayn. vos pasirt, ashteyger, oyb men nitst groyse oder kleyne shtiklekh metal? vos pasirt oyb me nitst a marants anshtot a tsitrin? vos pasirt oyb men varemt di tsitrin on?

farvos darf men nitsn a tsitrin anshtot vaser? (pruv es aleyn oys mit vaser!) tsitrinen zaynen zoyerdik. me veyst az zoyersn zaynen elektrolitn: zey formirn ionen. men darf dos zoyers derfar, vayl az di elektronen bavegn zikh in eyn rikhtung durkh der drot, bavegn zikh kationen inem tsitrin in der farkerter rikhtung. af aza oyfn halt di elektrokhemishe tsel ayn glaykhe tsoln elektronen un kationen: dos ruft men elektrishe neytralitet.

ven me zol farglaykhn an elektrishn shtrom mit a flisikayt, volt men gekent haltn dem voltazh (vos me mest af voltn) far a min druk, un dem shtrom farn skhum elektre vos geyt farbay beys eyn sekunde (vos mest zikh af ampern). undzer tsitrintsel git aroys, hekhstns, bloyz a volt fun elektrishn druk, hobndik a kleyne tsol elektronen vos bavegn zikh. kedey tsu fargresern dem voltazh, ken men tsuzamenheftn di tseln in a keyt tsu makhn a baterye (vi ashteyger an oytomobil-baterye). kedey tsu fargresern dem shtrom, ken men farbindn tseln in paralel. normale "bateryes", vos me nitst in lamternlekh oder zeygerlekh, zaynen--vi mir hobn shoyn batseykhnt baym onheyb fun artikl--eyntsike elektrokhemishe tseln.

onerkenung

mir danken der "deyvid-bibliotek fun der amerikaner revolutsye" in vashington krosing, pensilveynye, un r' Eyzer stoun (z"l) un r' dzhosef stoun far dem lernbukh khemye: tsu lezen un tsu lernen, fun sol faynstoun.