der kuntsn-makher
fun Yitskhok-leyb Perets

in a voliner shtetl arayn iz a mol gekumen a kuntsn-makher.

un khotsh es iz geven in der far|dayge|ter far-peysekh-tsayt, ven a yid hot mer zorg vi hor afn kop, hot dokh zayn onkumen a groysn royshem gemakht: a retenish fun a mentsh! krue-blue, mit a tsilinder, afile a tsekneytshtn, afn kop, a yidish ponem ― der tseylem-elokim flit im iber der noz, un ― a gegolte bord! un keyn pasport hot er nisht gehat, un esn hot'n keyner nisht gezen, nisht keyn kosher|s, nisht keyn treyfe|s. gey veys, vos er iz! men fregt'n: fun vanen? zogt er: “fun pariz”, vuhin? ― “keyn london!” vi kumt ir aher? zogt er: “farblondzhet!” a ponem, tsu fis gegangen! un vayzt zikh bay keyn minyen nisht, afile shabes-hagodl nisht! un shteyt men tsu im tsu, makht men arum im a redl, vert er plutsem neelm, glaykh di erd volt'n ayngeshlungen, un shvimt aroys af yener zayt mark.

dervayl hot er zikh gedungen a salye un ongehoybn tsu makhn kuntsn.

ober kuntsn! bifney kool v|eyde hot er geshlungen brenendike koyln vi farfl, un fun moyl aroysgetsoygn hot er alerley bender, royte, grine, vos far a kolir men hot nor gevolt, un lange ― vi s'goles. fun a kholeve fun shtivl varft er aroys zekhtsn por indikes, ober indikes ― vi bern, un lebedike, un zey tseloyfn zikh iber der stsene: dernokh heybt er af a fus un kratst op fun der podeshve goldene rendlekh, a gantse shisl goldene redlekh! patsht men bravo, git er a fayf, loyfn zikh in der luftn tsuzamen khales un koyletshn vi di feygl un heybn on tantsn a rod tsi a broygez-tants unter der stelye, un git er dem tsveytn fayf, vert dos alts keheref-ayen farshvundn, keloy hoyo! oys koyletshn, oys bender, oys indikes ― gornisht!

meyle, veyst men dokh az “yener tsad” kon oykh epes bavayzn! di khartumem fun mitsrayem hobn min_hastam gresere kuntsn bavizn! iz ober di shayle: far vos iz er aleyn aza groyser kabtsn? a mentsh shart rendlekh fun podeshve un hot nisht mit vos tsu batsoln far akhsanye. mit a fayf bakt er on mer koyletshn un khales vi der grester beker, indikes tsit er aroys fun kholeve, un a ponem hot er an oysgetsoygns, az shener leygt men in der erd arayn, un der hunger brent im in di oygn vi a flaker! vertlt men zikh: di finfte kashye tsu mah_nishtane ...

nor eyder es kumt tsu mah_nishtane, veln mir iberlozn dem kuntsn-makher un ibergeyn tsu Khayem-Yoyne|n un zayn vayb Rivke-Beyle. Khayem-Yoyne iz a mol a vald-soykher geven, hot er eyn mol gekoyft a vald in glaykhn gelt, hot men der vald farmakht, iz er aroys in eyn hemd. iz er gevorn a valdshrayber, hot er di shtel farloyrn: zitst er shoyn a sheyne por khadoshem on parnose. a vinter hot men ibergelebt ― af soyney-tsiyen gezogt: nokh vinter geyt ober peysekh! un farzetst iz shoyn fun hengl-laykhter bizn letstn kishn. zogt Rivke-Beyle: gey ariber tsu kool un nem moes_khitn. zogt Khayem-Yoyne, az er hot betokhn az got vet helfn, un dos ponem farshvartsn vet er zikh nisht. geyt Rivke-Beyle un zukht nokh a mol in ale vinkelekh un gefint an altn opgeribenem zilbernem lefl ― mamesh a neys min hashomayem. yorn zint der lefl iz farloyrn gevorn! geyt Khayem-Yoyne, nemt dem lefl farkoyfn, un trogt arayn di por groshn af moes_khitn far oreme-layt, oreme-layt, zogt er, zenen bilkher. di tsayt dervayl rukt zikh. shoyn in gantsn nisht mer vi a por vokhn tsu peysekh ― er hot betokhn! got, zogt er, farlozt nisht! meyle, Rivke-Beyle shvaygt: an ishe muz folgn a man. es geyt ober avek nokh a tog, nokh a tog, Rivke-Beyle veyst nisht fun keyn shlof, grobt dos ponem in shenik arayn un veynt shtilerheyt, Khayem-Yoyne zol nisht hern. un af peysekh iz keyn tseykhn nishto. un teg hot zi ergere vi nekht ― bay nakht veynt zikh a mentsh khotsh op dos harts, bay tog ober muz men knaypn di bakn, di farb zol shteyn! shkheynes kukn ir nokh un gafn, un kukn zikh di oygn oys, shtekhn zi mit rakhmones-blikn vi mit nodlen.... andere fregn: ven bakt ir matses! vi halt ir mit burikes? di neentere zogn:

― s'taytsh, vos tut zikh mit aykh Rivke-Beyle?! felt aykh , veln mir aykh borgn, ukedume ...

Khayem-Yoyne vil ober nisht keyn “matnes boser vedam”, un Rivke-Beyle vet kegn ir man nisht geyn ― zukht oys teyrutsem fun unter der erd un dos ponem flamt ....

zeen di shkheynem, az es iz nisht vi es darf tsu zayn, nemen zey un loyfn tsum rov ― s'taytsh? der rov ― nebekh, hert oys, krekhtst op un farklert zikh, un suf kol suf entfert er, az Khayem-Yoyne iz a ben-toyre un a yoyre-shomayem, un oyb er hot betokhn, hot er!...

Rivke-Beyle iz afile on bentshlikht geblibn...

un ― shoyn peysekh!

Khayem-Yoyne geyt fun beys-hamedresh aheym, zet er, az ale fentster in mark shaynen aroys mit simkhas-yom-tuv, un nor zayn dire shteyt vi an ovl tsvishn makhetonem, vi a blinde tsvishn zeendike, er falt ober bay zikh nisht op: “az got vet veln, vet nokh zayn peysekh” trakht er, er geyt arayn un zogt freylekh: “gut yom-tuv”, un iz nokh a mol matim: “gut yom-tuv dir Rivke-Beyle!” un Rivke-beyles kol_ entfert im, ongezapt mit trern, fun a fintster vinkl aroys: “gut yom-tuv, gut yor!” un ire oygn brenen aroys fun fintstern vinkele vi tsvey brenendike koyln. geyt er tsu ir tsu un zogt ir: “Rivke-Beyle, haynt iz yom-tuv, yetsiyas mitsrayem, farshteyst? troyern tor men nisht! un vos iz do tsu troyern? oyb der reboyne shel oylem hot nisht gevolt, mir zoln hobn undzer peysekh, muz men onnemen far lib un zayn bay'n a fremd seyder. veln mir geyn ergets andersh tsum seyder! men vet undz araynlozn umetum...tir un toyer shteyen ofn....yidn zogn: 'kol dikhfn yeysey veyeykhl', dos iz taytsh: ver es iz hungerik, zol araynkumen esn. kum, nem af dir di shal, veln mir geyn tsum ershtn bestn yid”....

un Rivke-Beyle vos tut shtendik dem rotsn fun ir man halt ayn mit ale koykhes dos geveyn vos rayst zikh tsum haldz, nemt af zikh a tserisene shol un vil shoyn geyn ― in der zelber rege efnt zikh ober di tir, un emets kumt arayn, un zogt:

― gut yom-tuv!

entfern zey “gut yor”, nisht zeendik ver es iz tsu zey arayngekumen.

zogt er vos iz arayngekumen: “ikh vil zayn ayer gast tsum seyder!”

entfert Khayem-Yoyne: “mir hobn aleyn keyn seyder nisht...”

entfert yener, az er hot mitgebrengt dem seyder mit zikh!

― in der fintster? halt zikh shoyn nisht ayn un shlokhtst.

― kholile! entfert der oyrekh: es vet zayn likht. un er git a makh: hokus-fokus! un es bavayzn zikh tsvey por zilberne laykhter mit ongetsundene stearin-likht, in mitn shtub, in der luft! es vert likhtik. Khayem-Yoyne un Rivke-Beyle derzeen, az dos iz der kuntsn-makher, un zey gafn un konen far vunder un shrek keyn eyntsik vort fun moyl nisht aroysbrengen. zey khapn zikh eyns dos tsveytn on bay di hent un shteyen mit oyfgerisene oygn un ofene mayler. der kuntsn-makher vendt zikh dervayl tsum tish vos iz geshtanen farshemt in a vinkele un zogt tsu im: “nu, bokherl, badek zikh un kum aher!” un azoy vi er zogt dos aroys, falt fun stelye afn tish arop a shney vays tishtekh un badekt im, un der badekter tish heybt zikh on rirn, un geyt un kumt in mitn shtub arayn, un farhalt zikh punkt unter di likht, un di zilberne laykhter lozn zikh nideriker arop un shteln zikh anider afn tish. “atsind”, zogt der kuntsn-makher, “feln nor hesev-betn ― zoln zayn hesev-betn!”. geyen dray benklekh, fun dray ekn fun shtub, un geyen tsu tsum tish un shteln zikh af zayne dray zaytn. heyst er, der kuntsn-makher, zey zoln breyter vern, tsien zey zikh oys in der breyt, un es vert fun zey fotershtuln, ruft er oys: “veykher!” ― badekn zey zikh mit roytn samet, un tokh kedey diber faln af zey fun stelye arop vayse kishn, un leygn zikh, afn kuntsn-makhers gebot, af di fotershtuln un ― es vern hesev-betn! af zayn gebot bavayzt zikh oykh a kayre mit minem un shtelt zikh afn tish, es bavayzn zikh oykh royte koyses mit flesher vayn, un matses, un alts vos men darf tsu a kosher|n un freylekhn seyder, afile hagodes mit a goldenem shnit.

― un vaser tsu vashn hot ir? fregt der kuntsn-makher: ikh kon brengen vaser oykh!

demolt hobn zey zikh ersht oyfgekhapt fun gafn. un Rivke-Beyle fregt Khayem-Yoyne|n afn oyer: “meg men? vos?” un Khayem-Yoyne veyst ir nisht vos tsu entfern. rat zi im: gey mayn man, un freg der rov. entfert er, az er kon zi mitn kuntsn-makher aleyn nisht iberlozn, vil er, zi zol geyn. zogt zi, az a narisher yidene vet der rov nisht gleybn, er vet meynen az zi iz fun zinen arop. geyen zey beyde tsum rov un lozn iber dem kuntsn-makher mitn seyder.

hot der rov gezogt, az dos vos s'vert gemakht mit kishef hot keyn mamoshes nisht, vorem kishef iz nor a farblendenish far di oygn, heyst er zey aheymgeyn, un oyb di matse vet zikh lozn opbrekhn, der vayn ― gisn in di koyses arayn, un di kishn fun hesev-bet ― ontapn, ukedume, iz gut... iz es min hashomayem, megn zey genisn.

azoy hot der rov ge|pasken|t. geyen zey mit hartsklapenish aheym. kumen zey arayn, iz der kuntsn-makher shoyn nishto, un der seyder shteyt, vi er iz geshtanen. di kishn lozn zikh onrirn, der vayn gist zikh, di matses brekhn zikh... hobn zey ersht farshtanen az dos iz geven Elye h|novi, un hobn gehat a freylekhn yom-tuv!